svg loader

Brukne ben og andre lidelser

Har du lest noe som helst om hvordan man bør se på psykiske lidelser og behandle de som lider av dem, har du garantert hørt sammenligningen med brukne ben. “Du ville ikke bedt noen med et brukket ben bare gå det av seg.” Helt ærlig begynner jeg å bli lei. Jeg er møkklei av å

På’n igjen

Jeg skrev om irriterende “kampanjer” om brystkreft på Facebook i både 2013 og 2014, så dette ser ut til å bli en ca årlig greie. Nå har jeg tross alt kommet på en streak, så jeg kan jo ikke bare slutte nå? Kan jeg vel? I år har du kanskje lagt merke til en haug

Åh, Ezio

Det er lite som egentlig handler om “blod og gørr” og “å drepe flest mulig”. Ikke en gang Assassins Creed, en serie der du styrer en snikmorder rundt mens han gjør sitt for å gjøre verden til et bedre sted (ja.). Det handler om et landskap flere hundre år tilbake med fantastisk arkitektur å bli

En innrømmelse

I lys av at en viss terrorist sine preferanser når det gjelder forskjellige medier stadig kommer opp i lyset, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne få mine bekymringsverdige interesser frem på det rene. Du vet, sånn at dere har noe å skylde på om jeg noensinne skulle klikke i vinkel og gjøre noe

Skremmende

Èn mann har revet et hull i byen min. Èn mann har satt en mengde engasjerte ungdom i livsfare og fått tatt livet av så altfor mange av dem. Èn mann. Èn mann som stiller krav av typen en kun skulle tro man fant fra karakterer i en bok. Èn mann som ser ut til

Tanker om en savnete sommernatt

Jeg liker Oslo, altså. Jeg liker å ha kollektivtransport som funker. Jeg liker å kunne vite når på minuttet bussen kommer og om den er forsinket. Jeg liker å ikke trenge å planlegge mye for å komme meg ut på byen, ut på en koselig kafè, spise god mat, komme meg på kino, dra på

Jeg finnes ikke forfengelig. Så det så.

Foto: Alasan N. Paulsen Jeg er en sånnen guttejente. Og en sånnen jentejente. Jeg liker å si at jeg er en sånnen Nadia. En sånn som strengt tatt er glad for at hun kan leve som hun vil med de interessene hun vil. En sånn som nyter å kunne gjøre litt opprør innimellom mot hva folk tror om

Er kvotering virkelig så bra?

Jeg har nettopp kommet hjem fra nok en interessant kveld med Girl Geek Dinners. Hele konseptet slår meg hver eneste gang som en slags koselig, intellektuell utstrekning av den relativt gamledagse syklubben, og jeg går derfra hver gang med tusen nye tanker i hodet og på en buzz av “så jeg er ikke unormal jeg heller”.

Latsabb!

photo credit: ☻mrhappy☻ Internett er så greit, er det ikke? All informasjonen i verden ligger i fingertuppene våre. Det er bare å åpne google, så finner du ut av hva det skulle være. Og om du ikke finner ut av det der, finnes det alltids noen på twitter, facebook, eller et av de tusen andre sosiale nettstedene

Det upersonlige private

photo credit: Frederic Poirot Det er en ting jeg har tenkt mer og mer på i det siste. Det har en liten sammenheng med diskusjonene som stadig dukker opp om hvem som har på seg hvilke hatter når, samtidig som vi diskuterer hva folk faktisk deler fra livet sitt. Ja, for vi deler mye fra livene våre,

De fritidsvennlige dataspills fremgang

photo credit: Great Beyond Det ser ut til at det begynner å bli en nisje av spill som er tilsynelatende tilpasset meg på alle vis. Eller kanskje jeg bare er en del av en stadig mer skrikende målgruppe? Vi som liker spill, men også liker å ha tid til det andre vi holder på med? Vi