Det finnes en snarvei til å gi meg saktegående angst som varer flere dager i strekk. Som kommer med drastisk dalende selvtillit, litt lett paranoia, en del kvalme, noen mareritt, og følelsen av å være feit. Du kan fint få noen fra å være ei som er noenlunde fornøyd med kroppen sin til ei som mener hun ser feit ut på tre ord. “Er du gravid?”
Det er to år siden jeg ble spurt første gang. Det er fortsatt mindre enn en håndfull som har spurt, men det er fortsatt det jeg ser i speilet på en dårlig dag. En magekul. Og en tilhørende overbevisning om at det ser ut som om jeg er gravid i 7. Måned. Og en lyst til å grave ut hva det nå enn er som får kulen til å eksistere. Er det faktisk en kul der? Fåglarna vet. Jeg ser den ihvertfall. På de kjipe dagene. Frøet er sådd.
De siste to årene har jeg innimellom fortalt om hendelsene med folk. Alle med samme reaksjon, noen med lignende historier. Og reaksjonen? Hva får folk til å si sånt? Det finnes så mange grunner til at det er feil!
Seriøst. Du vet aldri hva som kan ha skjedd.
Det er så mye som kan ha skjedd med hun som får spørsmålet. Hun kan være gravid, men vurderer abort. Hun har nettopp vært gravid, men spontanabortert (eller nettopp tatt abort). Hun kan ha prøvd og prøvd og prøvd å bli gravid, uten hell. Hun kan være gravid, men er usikker på hvordan det kommer til å gå. Hun kan være gravid, men har ikke fortalt det til x enda. Hun kan ha en sykdom av noe slag som får magen til å vokse. Hun kan ha lagt på seg av andre årsaker. Hun kan ha så mange forskjellige ting som du ikke vet om.
Og det viktigste av alt:
Er det virkelig din sak?
Graviditet er skjørt, sårt og utrolig personlig. Tror du ikke kanskje det hadde vært fint om hovedpersonene fikk lov til å dele nyheten selv, når de er klare for det? Om hun nettopp hadde funnet ut at hun er gravid, tror du ikke det hadde vært greit å få lov til å reagere før alle får vite?
Du som mener det er greit å spørre: Hvorfor? Hvorfor er det som skjer med andres livmor virkelig din sak? Er det sladderet som frister? Å kunne være den første som vet noe nytt? Er din nysgjerrighet virkelig verdt mer enn følelsene til et menneske du står og antar er i en tilstand “alle” vet kan kalles hormonbombe?
«Er du gravid?»
«Neida. Bare feit.»
