En av mine store pet peeves er lommer. Eller rettere sagt mangelen på det. På de fleste klærne mine som har lommer lurer jeg egentlig på hvorfor de i det hele tatt gadd å bry seg.
Veldig mange av oss fikser det problemet med å bare stappe mobilen/whatever i BHen. Eller, som VG sier, vi «tar en Erna«. Om vi har plassen til det, da. Det er absolutt ikke alle damer som kan gjøre sånt uten å få en avslørende firkanta boks under toppen.
Greit, jeg har noen klær med lommer i skapet. Det vil si Skjørtet. Kjøpt på Underground, laget fra klær de har fått inn som de ikke kan selge som de er av diverse grunner. Det er kult, har fine farger og det har lommer. Lommer som er dype nok til mobil, lommebok, nøkler og ekstralader til mobilen. Ikke alle lommer trenger å ha så her mye plass, men om jeg bare får mobilen oppi blir jeg superglad. Spesielt nå som mobilene bare blir større og større. (Kjære mobilprodusenter [Apple]: Stopp? Vær så snill?)
De fleste andre klærne jeg har med lommer er hoodies. Som jo er kjempefint å bruke på jobben, veit jeg. Blazerne mine er det egentlig bare å glemme. De har plass til sånne bittesmå telefoner du fikk på begynnelsen av 2000-tallet. De som var så små at du ikke egentlig klarte å taste skikkelig. Som den her, vet du. Slike lommer nå til dags funker veldig fint til å ha med visittkort, men fint lite annet.
Greit, ilandsproblemer. Jeg kan bruke en veske. Det er strengt tatt forventet at jeg bruker veske. Selv når jeg skal ut på byen og gjerne vil kunne danse OG ha verdisakene mine i nærheten.
Er lommer på dameklær virkelig så mye å be om?
Ikke ifølge damene som levde på 1600-tallet, ifølge wikipedia:
Se! Lommer! Fra 1700-tallet! Legg også merke til hvor forseggjorte de var. Folk var tydeligvis stolte over lommene sine.
Kvinnedrakta ble utstyrt med lommer omkring 1650. Lommene bestod da av to poser under skjørtet som ble knyttet med en snor rundt livet. Skjørtet ble åpnet med splitter i sidesømmene som ga tilgang til posene.
Fra ca 1790 til ca 1850 (fortsatt ifølge wikipedia) endret moten seg litt så kjolene ble smalere og tynnere og lettere avslørte buler av ting som lå i lommene. Da var det på tide å begynne med damevesker. Man hadde tross alt vendt seg til å leve med å kunne gå rundt med greiene sine i nærheten. Så gjorde moten som den alltid gjør, den begynte å svinge tilbake. Tilbake med tyngre stoffer og løsere fit. Tilbake med lommene. Strengt tatt var lommene du hadde i et belte rundt liver en form for veske eller rumpetaske eller noe, spør du meg, men wikipedia fortsetter:
Fra omkring 1850 ble lommene sydd fast direkte i skjørtene. Betegnelsen lommepose om fôret i lommer stammer fra slike hengelommer. Lommer i skjørtene gjorde det for øvrig mindre nødvendig med vesker.
Så, fra lommeposer i beltet under klærne med hull i skjørtene for å nå dem, til lommer sydd inn i skjørtet til … hva nå enn det er vi har nå. Klær med pyntelommer.
Jeg tror (håper) ikke jeg ber om så altfor mye. Jeg krever strengt tatt ikke å kunne ha like mye i dem som før i tiden, da damene tydeligvis stappet lommene fulle nok av alt de trenger for å kunne rømme hjemme fra. Du vet, med ting som penger, smykker, greier, ginflasker…
Bare vær så snill. La meg få ha mobiltelefonen min og en lommebok? Ekstrabatteriet til telefonen ville vært en bonus, men bare det å kunne legge igjen veska hjemme uten å måtte ty til en svett BH til mobilen hadde vært fint. Please?
PS: Det med ginflaske i lomma er ikke tull. For å sitere V&A sine sider om lommenes historie:
In Thomas Hardy’s novel Tess of the D’Urbervilles, 1891, the heroine becomes so destitute that she can only find work on a turnip farm. Her companion, Marian, carries a bottle of gin in her pocket:
‘Marian’s will had a method of assisting itself by taking from her pocket as the afternoon wore on a pint bottle corked with white rag, from which she invited Tess to drink. Tess’s unassisted power of dreaming, however, being enough for her sublimation at present, she declined except the merest sip, and then Marian took a pull herself from the spirits. ‘I’ve got used to it,’ she said, ‘and can’t leave it off now. ‘Tis my only comfort.’
PPS: Jeg vet mange har tatt for seg temaet lommer i forbindelse med likestilling. Det vepsebolet foretrekker jeg å ikke stappe handa mi inn i akkurat nå. Om du har meninger du vil si om det, forresten, er det bare å blåse ut. Jeg dømmer ingen. Det er veldig godt mulig vi er enige, til og med.