[vc_row][vc_column][vc_column_text]Så, Fred Phelps døde her om dagen. I tilfelle du ikke vet hvem han er, har du ganske sannsynlig hørt om «kirken» hans og hva den (og han) står for.
Westboro Baptist Church, med det passende domenenavnet godhatesfags.com er viden kjent for å demonstrere ved diverse arrangementer de ikke liker. Spesielt arrangementer de mener er vennlige mot homofile. Det de er vel mest kjent her på berget for å demonstrere under begravelser og lignende. Det er ikke det jeg skal snakke mest om nå.
De har også truet med å ødelegge bryllupet til George Takei (og Ellen DeGeneres og sikkert alle andre homofile der ute). Hvordan reagerte Takei på det? Med «dignity and grace» i mine øyne.
Fred Phelps og Westboro Baptist Church møtte kanskje ikke opp i bryllupet til George Takei, men de har ikke sluttet med å trakassere alle de mener går imot guds vilje. Alle de mener lever i synd er fritt vilt for dem og deres kvalme gjerninger. De er aktivt og høylydt imot alt George Takei kjemper for. Så hvordan reagerer selveste Mr. Sulu når han får nyheten? Fremdeles med verdighet i mine øyne.
Som ei venninne av meg sa på Facebook etter jeg delte nyheten med en særdeles lite raus kommentar:
Går jo ikke an å bruke ordet «raust» om dagen, men det er vel faktisk passende her, tatt i betraktning at Phelps brukte en del energi i å ødelegge Takeis bryllup
Jeg tror ingen vil nekte for at Takeis holdninger mot Phelps og familien er mindre enn raus.
Dette får meg til å tenke på raushetsbølgen som har slått over oss i media den siste tiden. Med «rausemenn» og «I raushetens tid» osv. En debatt med ganske steile fronter og en del fortolkninger av raushet som begrep.
Raushet er ikke det å hylle hverandre, gi hverandre en klapp på skulderen, løfte hverandre opp. Ikke når det er lett. Ihvertfall ikke når det ikke er helt fortjent. Kanskje når det er noen du er grusomt uenig i, men som du må innrømme at gjør en god jobb. Raushet er ihvertfall ikke noe du gjør for å få oppmerksomhet. Sånn er det for meg, ihvertfall.
Raus er ikke å gjøre noe som forventes av deg. Raus er noe du er av fri vilje, uten å forvente mye tilbake. George Takei vet godt at han sikkert ikke får så mye mer tilbake fra familien Phelps og Westboro Baptist Church. Han har ingen grunn til å ønske dem noe særlig godt. Allikevel sier han ting som «…may his soul find the kind of peace through death that was so plainly elusive during his life».
Det eneste fra Takei i disse to postene som er negativt er delsetningen «Vicious and hate-filled as he was,» – en ren beskrivelse basert i empiri.
Så er vi tilbake på steinrøysa vår. Der folk skriver ting andre reagerer på. Når de så får en del negative reaksjoner av mer eller mindre saklig grad (mye av det mer saklige, spør du meg), reagerer de med å skrive om det og. I en post med noen gode poenger, med et ordvalg jeg for få år siden stadig kalte «butthurt».
Istedenfor å skrive en oppfølging på innlegget som skapte reaksjoner, der de svarer på kritikken de får, skriver de et nytt et. Om å temme troll. De sier ikke spesifikt at kritikerne deres er troll, men ved å trekke frem sjefen deres som eksempel på noen som «må være bygget for skikkelig vestlandsvær». Et helt tydelig pek til reaksjonene på en artikkel fra sjefen i GK om bedriftskulturen der. I trolltemmeartikkelen lener de seg på psykologiforskere som sier at «machiavellianske, narsissistiske og psykopatiske».
Raust, altså.
Nå finnes det mange der ute med meninger om hvordan andre bør oppføre seg. Jeg har fått kjeft for at jeg ikke har villet dele ren reklame om bedriften til en dame, fordi det å ikke ville dele var «lite raust» og «vi kvinner har en plikt om å løfte hverandre opp» og «det er ren respekt». Feil. Det er ikke min plikt å gjøre noe for deg. Det er ikke lite raust om jeg lar være å trekke deg frem eller skryte av deg. Eller om jeg ikke vil hjelpe deg. Raushet er ikke å holde kjeft om jeg mener du har gjort feil eller er uenig i det du sier.
Det er, derimot, lite raust om jeg bevisst stikker kjepper i hjulene for deg. Det er lite raust om jeg ikke en gang prøver å finne en positiv side ved deg. Det er lite raust om jeg ikke i det hele tatt prøver å se en sak fra din side.
Før du anklager andre for å mangle raushet, kan du kanskje ta en god titt på deg selv. Eller, for å sitere trolltemmeartikkelen direkte:
…Eller som Jesus ville ha sagt det:
«Den av dere som er uten synd (ikke har gjort noe galt, red.anm), kan kaste den første steinen».
(Ja, de brukte et bibelsitat. Det de glemte var å ta med at den er hentet fra Joh.8:7. Men jeg regner med alle har fått med seg det sitatet der.)
Siden vi allerede er på bibelsitat, føler jeg litt for å følge opp med Matt 7:2-3:
2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?
Troll er noe ganske annet enn de som bare er uenige i deg. Troll er ikke de som er krasse i tonen mot deg. Troll er de som aktivt jobber for at du skal bli sint på deg. Vet du hva det betyr når noen fra internett sier «Don’t feed the troll»? Ikke.mat.trollet. Svar på saklig kritikk, men så fort du får på følelsen at noen prøver å «trolle» (irritere) deg, legg ballen død. Så fort du har lagt merkelappen «troll» på noen, har du redusert de til noen du ikke gidder å høre på. En diskusjon går begge veier.
Nå går det fliser og bjelker i alle retninger, ikke bare fra GK. Den artikkelen var bare et laglig eksempel. I «raushetens tid» er det ingen som er engler, ingen har godt av å fremstille seg selv som ofre. Let etter bjelker hos deg selv før du klager over fliser hos andre. Det er en god start på veien til raushet.
Og husk:
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]