Nå er vi der igjen. Den tiden av året da alskens kvinner skal «vise solidaritet» ved å gjøre sære ting de ikke skal fortelle mannfolket om. Skikkelig kult, azz.
Uten å svare på denne meldingen, setter du et hjerte (<3) på veggen din, ingen kommentar, bare et hjerte. Deretter sender du denne meldingen til alle dine venninner, bare kvinner. Deretter post et hjerte på veggen til personen som ga deg denne meldingen. Hvis noen spør deg hvorfor du har så mange hjerter på veggen, ikke fortell dem det.Dette er bare for kvinner, fordi denne uken er brystkreft forskning uke. En liten handling av solidaritet blant kvinner
Så, for å vise solidaritet legger du igjen et <3 på din egen vegg og veggen til noen andre. Ingen av dere går med på å forklare hva dette går på. Ingen av dere gjør noe som helst for å fortelle hva dette gjelder for. Annet enn i kjedebrev til andre jenter dere kjenner. Sist var det sære setninger basert på fargen på BHen.
Dere gjør det «fordi denne uken er brystkreft forskning uke». Jaha? Sist jeg sjekket hadde vi en hel måned rettet mot brystkreft. Du vet, den tiden av året der vi kjøper rosa sløyfer og ser rosa greier fra kreftforeningen over alt. En hel måned der de flinke folka i kreftforeningen jobber hardt for å få deg til å skjønne at joda, forskningen går fremover, men vi er fortsatt ikke i mål. Oktober heter måneden for folk flest. Måneden etter skjer det ting rettet mot prostatakreft. Movember, kaller de den, og mannfolk etter mannfolk registrerer seg for å dokumentere at joda, de har begynt å spare til bart. Fra scratch. Og nå som jeg har fått oppmerksomheten din, kanskje du vil hjelpe oss med å samle inn penger til kreftforskning? Jeg lurer litt på når gutta har tenkt å begynne å poste hjerter på veggene til hverandre i solidaritet blant menn.
Om du helt seriøst mener at den lille facebookgesten din er å vise solidaritet, vil jeg gjerne at du går litt i deg selv. Er det virkelig et tegn på at du bryr deg når du bestemmer deg for å være med på en motegreie man må være innviet i for å skjønne? Er kreftsaken noe som trives inni din sirkel av venninner som vil føle seg spesielle?
For meg er solidaritet noe helt annet.
Solidaritet er når du gjør det du kan for å hjelpe. Det trenger ikke være så veldig mye. Du kan hjelpe ei venninne som nettopp har fått høre at hun har kreft, for eksempel. Vær den venninnen hun trenger. Ta henne med på ting dere synes er morsomt, hjelp henne med de småtingene i hverdagen som plutselig har blitt veldig tunge for henne. Vær der.
Du kan gi penger. Det trenger ikke være så veldig mye, men «alle monner drar», og så videre. Du kan holde en egen liten innsamlingsaksjon, kanskje? Eller selg det du ikke har bruk for lengre og donèr bort pengene til kreftforeningen. Alle har noe lengst inni skapet de omtrent ikke bruker. Eller hva med å dra litt inspirasjon fra Movember-gutta. Har du lyst til å hoppe i fallskjerm? Prøv å kjør en fundraiser på det. Si åpent til folk at «når jeg når målet mitt om x antall penger, så kommer jeg til å hoppe. Du kan stå på bakken og se på om du vil verifisere». Selve hoppingen betaler du for selv. Selvfølgelig. Har du ikke lyst til å hoppe? Finn noe annet du vil da, vel. Du kan melde deg som frivillig. Dette sier kreftforeningen om å bli frivillig: «Å være frivillig er meningsfylt, personlig givende og du er med på å gjøre en forskjell. Du vil få god opplæring og bestemmer selv hvor mye tid du vil bruke.» Kreftforeningen har tilogmed en egen nettbutikk der du kan finne litt av hvert. Gå inn og se da, vel! Ganske mye stilig der! Eller hva med å helt enkelt bli medlem i kreftforeningen? Da kan du sette din stemme bak alle de flotte tingene de prøver å få igjennom for kreftsaken. I tillegg til å bidra økonomisk.
Om du har lyst til å sende rundt kjedebrev, go ahead. Bare ikke prøv å få meg til å tro at det har noe med «solidaritet blant kvinner» eller «jeg bryr meg sååå mye om kreftsaken» å gjøre. Det er mye som trengs rundt de med kreft. Vi trenger mer forskning, bedre behandling, gode medmennesker, nok medisiner og sikkert en god del jeg ikke klarer å komme på. Det de ikke trenger, er en haug med obskure greier som skal hemmeligholdes for å gi fokus på saken.
Vi har ikke èn uke til å forske på brystkreft eller andre typer kreft. Vi har 52 i året.