[vc_row][vc_column][vc_column_text]I dag etter jobb gikk jeg en tur innom Platekompaniet. Det var en helt vanlig dag, og når jeg har god tid og allikevel går forbi synes jeg det er koselig å gå og kikke litt i butikker. Og hvem vet? Kanskje de har en film i hylla jeg føler jeg burde ha sett, så blir det veldig plutselig filmkveld?

Mens jeg går der og kikker på hyllene nærmest disken hører jeg det.

– Åh, om jeg hører «også bare en ting til» en gang til…

– Ja! De er verst!

– Også er jeg sikker på at de gjørs på å ta filmer som ikke er i hylla, sånn at jeg må ned i skuffene og lete!

– Enig, det er så plagsomt, det!

Altså, dette ble sagt av et par gutter i Platekompaniet-uniform bak disken på Platekompaniet. På jobb. Og diskuterer plagsomme kunder. Om dere leser dette: Er dere idioter? Tenker dere i det hele tatt over det faktum at dere representerer bedriften dere jobber for når dere står der?

Å være butikkselger er å jobbe i et serviceyrke. Jobben din er å sørge for at kunden som kommer inn, samme hvor kjip den er, får så god hjelp som du overhodet kan gi for å få oppfylt sine ønsker. Kjipe kunder er også mennesker. Mennesker med tanker, følelser, utfordringer, meninger…

Om jeg kommer inn i butikken din på en dag der jeg er sliten i hodet kan det hende at jeg plutselig kommer på at «shit, jeg skulle jo sjekke om de har den filmen der». Da spør jeg deg, da, når jeg kommer på det, siden jeg kommer til deg som det nærmeste jeg kommer ekspert på hva som finnes i hylla i butikken din. Jeg spør deg fordi du har en uniform på deg og helt tydelig er en med mer kunnskap om butikken din enn meg. Vel, jeg håper du kan mer om butikken din enn det jeg kan, siden du bruker flere timer der enn det jeg gjør.

Og hva så om filmen jeg vil ha er en du må ned i skuffene for å finne? Det er ikke så himla mange forskjellige filmer dere har i hyllene, og har dere ikke varer for å selge dem? Helst med profitt? Er det ikke det som til syvende og sist gjør at bedriften du jobber for har råd til å betale deg lønna di?

Greit, jeg skjønner at du kan ha en kjip dag. Jeg skjønner at det er fint å få ut litt damp. Jeg husker godt tida bak kassa på Kiwi med kunder som så ut til å bare ville gjøre dagen min kjip. Jeg ble kjeftet på og folk surret til ting, folk hadde ikke med seg nok penger og folk krevde helt urimelige ting (mente jeg). Jeg kom hjem klagende over de som kom ti minutter før stengetid med to handlevogner fulle av flasker mens vi er to på jobb og det er kø i begge kassene. Det gjorde de helt sikkert med vilje, alle sammen.

Og klaget jeg? Jada. I massevis. Men aldri i butikken og aldri i arbeidsuniform. Med mindre jeg var på bakrommet langt unna kundene på en særdeles stressende dag. I butikken og nær potensielle og faktiske kunder smilte jeg. Om jeg måtte, smilte jeg til jeg fikk vondt i smilemusklene. Også kom jeg hjem, slang meg på sofaen og sutret til den det passet best å sutre til.

Kundene dine hører, skjønner du. Selv om butikken er nesten tom og folk ser ut til å gå i sine egne tanker er det alltid noen som hører.

I dag kostet det deg en kunde. Istedenfor å ha en filmkveld med en ca tilfeldig film fra butikken din ble det sushi på hjørnet. Der ble jeg møtt med store smil og «ha en god helg».[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Én kommentar

  1. Jeg er helt enig med deg! Selv har jeg jobbet mye i butikk – og ja, man kan få ganske mye ufyselige ting slengt rundt seg, fordi man står bak en disk og ikke sitter bak et skrivebord. Og folk kan være helt utrolig uforskammet. Men det kan man snurpe igjen om til man kommer hjem! Virkelig. Jeg blir provosert hvis jeg får dårlig service – fordi jeg vet akkurat hvordan det er å jobbe i en butikk, og det er virkelig ikke vanskelig, og det koster en halv kalori å forsøke å være til hjelp. Bra at du i det minste fikk litt koselig sushi 🙂

Jeg vil gjerne høre hva du har å si om det jeg skriver som, så legg gjerne igjen en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.