Reklame og dyrevelferd

Jeg må si vi lever i en teknologiens tid når CG (computer graphics/datamanipulerte greier) gjør folk overbevist om at reklame/tv/film-bransjene bedriver dyremishandling.

Hva snakker jeg om nå? Jo, en pågående kampanje fra NextGenTel.

Dyrebeskyttelsen er «selvfølgelig» ute i Dagbladet og påstår at dette, «Dette er dyremishandling«. Hvorfor? Fordi det er en katt der som henger fra en takvifte. Selvfølgelig har NextGenTel hengt denne opp for moro skyld og, ehh, kattetortur. Skikkelig fælt, altså. Se spotten i Dagbladetsaken.

Misforstå meg rett, kattetortur, hundetortur, mennesketortur og alle former for tortur er skikkelig fælt, altså. Men denne videoen inneholder ikke kattetortur. Den inneholder en illusjon av at en katt har satt seg fast i ei takvifte. For fun & profit, som man sier på internett. Eller for humorens skyld, som man sier utenfor.

Og hvorfor er så denne katten morsom? Hva er morsomt med en katt som har satt seg fast i takvifta? For det er vel ikke morsomt med katter som har det vondt, vel? Altså, internett elsker katter, men de kan vel ikke ønske katter noe vondt? Kan de vel?

Reklame er en sjanger som ofte bruker postmodernistiske grep som bygger på at man refererer til noe målgruppen kjenner igjen for å skape en intern forståelse. Vi som kunder er ganske enkle sånn, vi liker å kjenne oss igjen. DNB-reklamen med George Clooney (som vant gullfisken, så gratulerer, Try) funker så bra fordi ALLE vet hvem George Clooney er, og ALLE kjenner igjen den stereotype dagdrømmen om å våkne opp og være gift med en sånn kjekk kjendis en dag. Også George Clooney, da.

Det er denne interne forståelsen NextGenTel har prøvd å bruke her. De skjønner at kundene som vil ha raskere bredbånd, det er de som ofte har vokst opp på internett. Denne generasjonen vi kaller «digital natives». Vi som har sett det meste som finnes der ute. Det er altså ikke katten i vifta som er det morsomme. Det er hva vi kobler den opp til.

For en del år siden, da jeg begynte å henge på dette internettet, var det en reklame som skulle være for en av Nokias første mobiltelefoner med video (Nokia nekter selvfølgelig for å være opphavet til videoen). Denne gikk viral, som man sier. Den slo an, altså. Og selvfølgelig ble det bråk. Her er videoen:

Det ble ramaskrik. Dyrevernere og alt mulig over alt reagerte. Og folk lo. Og folk var sure og folk lo. Videoen hadde blitt vist Nokia som forslag til reklame, og opphavsmennene lovte at det var filmtriks her og, og at ingen katter ble skadd. Les om det hos Snopes.

Altså, slike reklamer kan være smakløse. NextGenTel gjorde et forsøk på humor som kanskje passer hos en del av målgruppen, men ikke hos resten av de enorme massene som ser på TV hver dag og får se disse. Ikke alle skjønner hvor enkelt det kan være å trikse med slikt. (Og til dere vil jeg gjerne si at hester i kampscener i nyere filmer som oftest er dataanimert de og). Det er kjempefint at folk involverer seg i dyrevelferd og slikt, men her, som i så mange andre situasjoner, henger folk seg opp i noe som bare virker tullete.

Etter så mange år i verden med peta og andre slike organisasjoner har jeg kanskje blitt litt blasert. Når ALT er dyreplageri, er plutselig ikke dyreplageri så ille lengre. Ta heller litt ansvar og jobb for å fikse problemene der de er. I artikkelen hos Dagbladet er det oppfattet kattemishandling som er problemet. Hadde daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Ingunn Monstad gått med på at dette er filmtriks og heller snakket om påvirkningskraft, så hadde jeg trodd litt mer på henne. Har hun virkelig ikke mer tillit til regelverket vi har her til lands enn at hun (og mange andre) automatisk tenker «stakkars pus»?

Om vi skal gå rundt slik og ha medfølelse for ALT i ALLE situasjoner er det snart ikke lengre noe medfølelse å gi.

Jeg er veldig glad i katter selv, og jeg hater dyremishandling like mye som nestemann, men dette blir bare tullete. Skjerp dere.