Kjip sushi ved Colosseum

0 Posted by - 07/08/2012 - Mat og Drikke, Norsk

Jeg er en sånn en byjente som for det meste stapper i meg sushi om jeg vil ha fast food. Det er sjeldent jeg møter en sushirestaurant som lager tallerkener med rå fisk som jeg ikke klarer å dytte ned, for å si det sånn. Jeg har riktignok ikke blitt så «trendy byhipster» at jeg løper ned dørene på Tim Wendelboe for å stilne kaffetørsten (mest fordi jeg ikke liker kaffe), men sushien har jeg ihvertfall inne.

Så, da jeg og en kompis skulle se film på Colosseum, bestemte vi oss for at sushi ville være ideell pre film-mat. Da passet det i tillegg veldig bra at det ligger en plass som selger slik mat rett over veien for kinoen.

Sushi & Wok

Plassen er kjempefin. Den er full av blide og servicevillige servitører. Den har sushibånd med fastpris per 8 biter/tallerkener du spiser, i tillegg til en egen meny om du ikke setter deg ved båndet. Prisene er heller ikke så altfor avskrekkende, så alt i alt er førsteinntrykket helt greit.

Jeg har med årene blitt en skikkelig sucker for sashimi. Om jeg får rå, tynne fiskeskiver servert med en bra syrlig ponzusaus og god, klabbete ris er jeg i himmelen. Når jeg ser retten «Sashimi Moriwase» på menyen er jeg derfor litt oppi skyene. Ingen tvil om hva jeg skal spise, med andre ord. Moriawase skal være kokkens valg av hva som er best den dagen. «Dagens rett», med andre ord. Derfor er forventningene tilsvarende høye. I tillegg ser jeg på menyen at de har nigiri med uer. Jeg har aldri smakt uer, men en gang må være den første, ikke sant?

Sushien til både meg og kompis kommer etter sånn passe kort tid. Litt raskere enn gjennomsnittet, kanskje? Vi venter ihvertfall ikke lenge. Kanskje like greit, siden jeg er så sulten at jeg ca kunne spist en gnu i det maten kommer på bordet.

På bildet over ser du laks, tunfisk, reker og en hvit fisk jeg ikke aner helt hva er. Jeg håper heller ikke smaken er representativ for den stakkars fisken. I tillegg på tallerkenen fikk jeg uer-nigirien, kamskjell og noe som så ut som rester fra halen til laksen. Bittelitt deformerte sashimibiter med bittelitt skinnrester som henger igjen. Heldigvis ikke med skjell på. Ja, og ris, da. Ingen ponzu, dessverre, så jeg var litt skuffet der, men man kan ikke få alt her i verden heller.

Uansett, jeg kastet meg over maten før jeg rakk helt å tenke. Først litt ris, bare for å få mat jeg føler metter ned først. Risen er akkurat passe klissete og har ganske riktig smak, og forhåpningene øker. En bit tunfisk er neste offer for pinnene mine. Bitene er litt tykke (litt? kunne glatt delt dem i to, kanskje tre skiver!), og kanskje litt vel lilla, men ned går den. Smaken er «helt ok, men…» – jeg avfeier den siste følelsen, for tunfisk er tross alt noe jeg ikke har klart helt å bli venn med før det siste året. Kan være noe igjen fra før, med andre ord.

Etter en bit med gari (syltet ingefær) går jeg løs på laks. Det må vel være godt? Skal mye til for å ødelegge laks, mener jeg. Laksen er like tykk som tunfisken, eller kanskje litt tykkere? Jeg er fortsatt krisesulten, så ned går den. Med en smak av saltvann. Ikke sånn god, nytrukken fisk-saltvann, men mer saltløsning av typen man vasker linser og annet som må være rent i. Salt. Vann. Greit nok at laks smaker lite, men altså?

Fast bestemt på å finne noe spiselig på tallerkenen min gyver jeg løs på kamskjell. Enda en greie jeg har brukt tid på å bli venn med, men i det siste har jeg funnet ut at jeg faktisk synes det er ganske godt. Jeg har med andre ord ganske mye mindre motforestillinger her enn mot tunfisk. Før kamskjellet kommer inn i munnen min. Kamskjellet smaker fisk. Du vet kanskje hva jeg mener? Når fisken enten er ihjelkokt eller bare litt dårlig, sånn fisk du hatet som liten? Når fisken (eller kamskjellet) smaker fiskburde man helst ta det som et varselstegn.

På det punktet her blir jeg litt desperat etter mat som smaker godt. Mellom bitene stapper jeg i meg ris og gari for å nullstille meg litt før neste bit. Vil jo ikke akkurat få med kjip smak fra forrige når jeg skal finne ut om neste er god. Nå er det uansett på tide å teste den mystiske hvite fisken. Den mystiske hvite fisken tror jeg strengt tatt ikke jeg orker å forklare en gang, for den har helt tydelig hatt det vondt. Stakkars, hvite fisken.

Rekene går også i kategorien «orker ikke beskrive», men jeg har aldri smakt så kjipe reker heller. Greit nok at rå reker er noe helt annet enn kokte reker, men disse kunne like gjerne kommet fra en ferdigskrellet boks på Kiwi. Eller, nei, nå er jeg litt urettferdig her. Mot Kiwi-rekene.

På dette punktet håper jeg at nigirien kan redde inntrykket mitt. Jeg tar tak i biten, og fisken detter av. Hva skjedde med fisk som er så klemt til risen at du ikke klarer å miste den om du så rister den på hodet? Jeg er sånn klassiker som absolutt skal dyppe nigirien med fisken først. Det er klin umulig. Jeg løfter fisken av risen, smører litt wasabi under, dypper uerbiten i soya og legger den oppå, før jeg klemmer litt. Igjen håper jeg ikke smaken av fisken her er representativ for uerstanden (du er hjertelig velkommen til å invitere meg med på god uer en gang). Jeg pleier egentlig å prøve en bit av hver sak uten wasabi når jeg er på nye steder, for å være sikker på at jeg får smaken de som har satt bitene på menyen vil jeg skal oppleve. På ueren ble det wasabi, og jeg håper virkelig det er den som fikk denne biten med nigiri til å smake så sinnsykt salt. Urgh.

Jeg gir opp maten, lener meg tilbake, og da merker jeg det. Lukten av fiskMat skal ikke lukte fisk. Om fisk, spesielt rå fisk, lukter fisk er dette et tegn som sender opp varsellys i hjernen min. Litt etter litt begynner jeg å angre på at jeg ikke luktet før jeg spiste. Innimellom er det greiere å bare vente to sekunder til, selv om du er krisesulten.

Vi ber om regningen, og servitøren, som er årvåken nok til å se at tallerkenen min nesten ikke er rørt, og spør om jeg ikke liker maten. «Dessverre», sier jeg. Hun spør hva jeg ikke liker med den, og jeg forklarer. Hun sier at jeg selvfølgelig ikke skal betale for mat jeg ikke har klart å spise, før hun henter sjefen sin (tror jeg, det var ihvertfall hun i restauranten som utstrålte mest autoritet). Jeg blir igjen spurt om hva jeg ikke liker, og igjen forklarer jeg så godt jeg kan. Beskjeden jeg får er at Sushi & Wok får inn fisk hver eneste dag, og at de har kuttet fisken så tykk de ti årene hun har jobbet der. Jeg merker en liten belærende tone, men hun er hyggelig og høflig og betviler ikke at jeg ikke liker den. Jeg forklarer at det kan være at kokken har hatt en dårlig dag, eller at fisken kanskje ikke var helt heldig denne gangen, men det tviler hun sterkt på. Fisken skal være sånn, den.

Det hjalp ikke akkurat på saken at jeg merket en litt vel mistenkelig magevondt ca midtveis i filmen. Heldigvis spiste jeg ihvertfall ikke så veldig mye av fisken.

Skal sashimien virkelig være så tykk?

Hvor fornøyd er jeg egentlig med Sushi & Wok?

Tja.

De får helt topp score for service. De ansatte er blide og hyggelige, reagerer raskt, er oppmerksomme nok til å se fort om en gjest vil ha tak i dem. De spør ikke om hvem som skal ha hva ved bordet, og er effektive i serveringen. Alt jeg ønsker meg fra en plass jeg velger å spise, med andre ord. Dette kan mange plasser lære av. Jeg er også veldig fornøyd med at de var såpass raske med å fortelle at jeg slipper å betale, og spurte om jeg ville ha noe annet isteden. De er tydeligvis opptatt av å sørge for at kundene føler at de er godt mottatt i restauranten sin. Bra jobba! Fortsett sånn!

Maten, derimot, tror jeg at jeg har sagt nok om. Fisken luktet veldig fisk, den smakte vondt og bitene var for tykke. Det eneste jeg kan si noe positivt om var risen og garien. Dette er for dårlig. Jeg håper virkelig de er bedre på wok enn de er på sushi.

Alt i alt er det eneste som ga Sushi & Wok verdi for meg i dag en veldig serviceinnstilt stab, og at det var kort vei til kinoen. Burger hadde kanskje vært en bedre idè.

Vil jeg tilbake? Vel, takk, men neitakk.

Siden jeg ikke liker terningkast, og ihvertfall ikke liker å kaste terning over meningene mine, får du heller ingen. Takk for meg.

%d bloggere liker dette: