Så Kevin Max og Toby Mac på Skjærgårdsfestivalen et år. Dritfett, mye kulere en boybanda resten av klassen hørte på rundt da, og jeg kan fortsatt høre på dem uten å bli for flau (sånn bortsett fra at jeg bare ikke klarer å synge «Hey you, I’m into Jesus» lengre, da… go figure).
DC Talk er nok det jeg er minst flau over av ungdomsidolene mine 😀 Jesus Freak bare måtte være med fordi den VAR boybandballaden über alles i kristne miljøer en stund.
Tror alle generasjoner har sin Bieber. Ihvertfall alle etter Elvis og Beatles. Uansett er det mest fascinerende å se hvor utrolig mye disse fansene er villig til å gjøre for å få et lite glimt av helten sin.
Var på DC Talk-konsert i New York og det var faktisk dritfett! 🙂
Så Kevin Max og Toby Mac på Skjærgårdsfestivalen et år. Dritfett, mye kulere en boybanda resten av klassen hørte på rundt da, og jeg kan fortsatt høre på dem uten å bli for flau (sånn bortsett fra at jeg bare ikke klarer å synge «Hey you, I’m into Jesus» lengre, da… go figure).
DC Talk er nok det jeg er minst flau over av ungdomsidolene mine 😀 Jesus Freak bare måtte være med fordi den VAR boybandballaden über alles i kristne miljøer en stund.
Nydelig Nadia!
Personlig er jeg litt for gammel selv for disse perlene, men det som spiltes den gang da – står ikke noe tilbake for hverken disse eller Bieber.
Dessuten; skjemsel over ungdommen er overvurdert 🙂
Tror alle generasjoner har sin Bieber. Ihvertfall alle etter Elvis og Beatles. Uansett er det mest fascinerende å se hvor utrolig mye disse fansene er villig til å gjøre for å få et lite glimt av helten sin.
Helt klart. Man trenger disse idolene tror jeg. I hvert fall en kort stund.
Og jepp – fandom er fascinerende 🙂
Eg har ingen minna om massehysteri og lignanes! Selv ikke når selveste Banana Airlines va å spellte i lyngenhallen! Og tru meg, det va stort!