Ord er litt fattige akkurat nå, men her er mine favorittbilder fra i gårkveld, som jeg fant på kameraet i dag. Det ble mye roser, men helt ærlig så er det de som går mest inn på meg i dag.

Regnet vasket vekk det vonde, den flotte klokkenisten vår fikk Rådhusklokkene til å runge så verden kunne høre stemmen til byen min og Lillebjørn Nilsen sang de trøstende ordet som endelig fikk stilnet kløen fra såret. Det er fortsatt et stort arr i byen min, men såret har på en måte grodd litt. I sangen til Lillebjørn Nilsen fikk vi enda en påminnelse om hvor fin Oslo er, hvor mye det egentlig er å like, hvorfor vi er glad i byen vår.

Blås i Springsteen, her i byen er det Karpe Diem og Lillebjørn Nilsen som er kongene på haugen.

Jeg vil gjerne høre hva du har å si om det jeg skriver som, så legg gjerne igjen en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.