Litt frustrasjon må ut en mandag morgen med en grusom og grusomt lang rettssak i emning. 10 uker. Det er lenge, det.

I en Facebookdebatt om dekningen endte jeg opp med å si følgende:

Merker selv at jeg blir litt blasert. Og helt ærlig så blir det lite radio de neste ukene for meg som vanligvis hører på radioen hele dagen. Samme gjelder TV og alt annet der jeg ikke kan velge når jeg skal få nyhetene presentert.
Dette er en sak vi ikke har hatt maken til i Norge i nyere tid. De siste årene virker det som om mediene har hatt stadig større problemer med å finne skikkelige nyheter å presentere, så kommer denne altoppslukende saken, så glemmer de hvordan de lagde artikler før. Neitakk til liveoverføring av kjøreturer og jatakk til faktisk nyttig informasjon. Informasjon som gir oss som har med barn å gjøre et større grunnlag til å forklare ting de kan finne på å spørre om. Informasjon som gir oss grunn til å føle at vi ikke har mye å være redd for eller som gjør oss forberedt på hva vi kanskje bør være redde for. Og jatakk til muligheten til å kunne begrense eksponeringen. Ihvertfall i perioder. Alle trenger muligheten for friminutt.

Så nå er P3 på jobb byttet ut med wimp/spotify. (Hei, Wimp! Mer av David Krakauer og Socalled, takk, så kanskje deres andel blir enda større) Musikken kan jeg heldigvis velge selv. Og det er greit. Jeg kan ikke nekte NRK å sende nyheter på P3. Jeg kan ikke nekte TV Kanalene å vise nyheter når jeg har behov for å slippe. Men jeg kan begrense min egen tilgang til disse nyhetene. Jeg kan velge å ikke sjekke nettavisene. Jeg kan velge å bruke filteret db.no har lagt på som du kan velge å bruke om du vil slippe å lese om rettssaken. Og best av alt: jeg kan faktisk i stor grad velge hvor mye eksponert jeg vil bli. Det krever ikke en gang så veldig mye energi fra min side.

Jeg kan velge å sette filter på twitterfeeden min, jeg kan velge å skjule folk som snakker mye om rettssaken på Facebook og jeg kan velge å holde meg helt unna alle tjenester som kan gi meg informasjon. Og jeg kan velge å gjøre som jeg gjør hver gang det er fotball på TV: overse alle oppdateringer.

Det fine med alle disse valgene er at jeg også kan velge å slå på TV. Jeg kan velge å kjøpe aviser som dekker saken. Jeg kan velge å oppsøke nyheter. Jeg kan velge veldig mye, og det liker jeg.

Akkurat nå velger jeg å stole på at vi får en rettferdig rettssak. Også håper jeg folk holder seg for gode til å kritisere ting de åpenbart ikke har peiling på. Mer ydmykhet, mindre bastanthet, takk.

Så til dere som kritiserer…
…Eskil Pedersen og MS Thorbjørns flukt fra Utøya:

Vis meg hvor flink du faktisk hadde vært i samme situasjon. Vis meg at du, uten å ha hatt noe videre behov for å terpe på slike situasjoner, hadde handlet bedre. Vis meg hvor sinnsykt bra du tydeligvis mener du er på stressmestring. Du kan tjene masse penger på det, veit jeg, om du virkelig er så bra.

…at forsvarerne ber om at Anders Behring Breivik frifinnes:

Hva er det du tror er jobben dems? En forsvarer skal ivareta sin klients ønsker og behov. Spesielt der det ikke kan skade saken til vedkommende ytterligere. Lippestad & co er nok fullt klar over at sjansen for at klienten deres frifinnes er så nært ikke-eksisterende som du får det. Allikevel er det deres jobb å finne ut om det er en mulighet for det. Det er sånt som hører med i en rettsstat. Alle skal få en sjanse til å bevise sin uskyld om de mener de er det. Uskyldige, altså.

 

 

 

Jeg vil gjerne høre hva du har å si om det jeg skriver som, så legg gjerne igjen en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.