svg loader

Yves Klein - Leap Into The Void / Le Saut Dans Le Vide (1960)

Dette må være favorittbildet mitt. Mannen som hopper heter Yves Klein, og bildet heter Le Saut Dans Le Vide / Leap Into The Void og er fotografert av Harry Shunk og Janos Kender.

Yves hadde en visjon om å kunne bevise at det var en mulighet for at månelandingen aldri har vært ved å skape et annet mulig/umulig bilde. Og det er akkurat det de fleste jeg har snakket med har trodd dette er – et helt vanlig foto.

For meg er dette det mest spennende bildet jeg kjenner til. Hvorfor hopper han? Hva skjer etter hoppet? Hvordan lander han? Rullende, på beina, paddeflat i asfalten? Hva føler han i svevet? Er det frihet eller er det den følelsen der alt går galt?

Nå vet jeg at dette er en teknikk jeg liker å bruke selv, nemlig fotomanipulasjon. Det er ikke vanskelig å se for meg hvordan jeg ville duplikert dette i dag, med photoshop og en haug kamerautstyr som gjør at kameraet ikke beveger seg i det hele tatt mellom bildene jeg tar. Kamerautstyret eksisterte nok da og, og med en tjukkas eller lignende for Yves å lande på og en nøyaktig hand i mørkerommet til å klippe bildet korrekt.

Til tross for hva jeg vet om hvordan bildet ble laget er dette et av bildene som inspirerer meg mest. Det er rett og slett et bilde med en åpen slutt. Alle muligheter er åpne.

Første gangen jeg oppdaget dette bildet var det i en bok av Paul Arden som jeg kjøpte mens jeg følte alt gikk i stå. Jeg var på slutten av mine tre år ved The Arts University College at Bournemouth og det føltes som om alt jeg tok i ble gjørme. Så snubler jeg innom en bokbutikk, og fra en av hyllene lyser denne boken mot meg, Whatever You Think Think The Opposite. Det er en bok full av merkelige oppnedløsninger på det aller meste, og en bok jeg stadig tar frem når jeg begynner å føle at jeg går i stå. Boka er full av eksempler på situasjoner der noen har tatt en sjanse og tenkt litt annerledes.

Bildet her er satt til en liten tekst med overskriften “The case for being reckless”. Den handler om hvordan vi tok flere sjanser da vi var barn. Vi hoppet uti vannet uten samme om vi kunne svømme eller ei. Enten svømte vi, ellers druknet vi. Også vokser vi opp og blir voksne og drar inn alle mulige risikofaktorer. Kan vi svømme? Er vannet kaldt? Hvor dypt er det? Er det sterk strøm?

Dette bildet er en oppfordring til å løsne snippen innimellom. Hoppe utfor den metaforiske kanten uten å vite hva som er på den andre siden. Hvem vet, kanskje gresset er grønnere der?

 

 

Jeg vil gjerne høre hva du har å si om det jeg skriver som, så legg gjerne igjen en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: