Å sitte en fredag i Juni i sterkt solskinn på taket av bygningen du bor i sammen med gode venner og godt drikke. Å kunne slappe av etter en uke der du har presset deg til det ytterste i forhold til formen du trodde du var i. Å kunne se solen tusle over himmelen, vel vitende om at du strengt tatt burde sitte ved grillen og spise god mat, men utsikten er bare for fin til at du gidder å løfte en finger.

Å våkne lørdagen etter, utålmodig etter en tur ut i solskinnet. Å ta med seg gode venner og en kjølebag innom butikken for is og forfriskninger, for så å dra til nærmeste park der man tilbringer resten av dagen. Å riste av seg alle bekymringer, om så bare for en kveld og danse til musikken som kommer ut av høyttalerne på utestedet du ender opp på om kvelden.

Å innse at det er sommer, du bor i ny leilighet med bra folk og livet er ganske bra, egentlig. Å innse at den lykkefølelsen du har akkurat nå kommer til å komme igjen og igjen og igjen, så lenge du bare lar den komme.

Å bo i Oslo er ganske greit, egentlig.

4 kommentarer

  1. Åja, hamburgeren! Jeg har aldri lyst til å spise igjen etter å ha hatt den, av frykt for at magen skal glemme følelsen.

Jeg vil gjerne høre hva du har å si om det jeg skriver som, så legg gjerne igjen en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.