I lys av at en viss terrorist sine preferanser når det gjelder forskjellige medier stadig kommer opp i lyset, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne få mine bekymringsverdige interesser frem på det rene. Du vet, sånn at dere har noe å skylde på om jeg noensinne skulle klikke i vinkel og gjøre noe grufult. Da vet dere ihvertfall hva dere kan skylde på.

Spill

Om jeg skulle finne på å gjøre noe grufult, vil nok noen kanskje først se på hvilke spill jeg foretrekker. Her kan jeg ikke skilte med World of Warcraft, siden jeg fant det utrolig kjedelig etter en drøy halvtime, men jeg har spilt Warhammer: Age of Reckoning, som er ca i samme gaten. Det ble kjedelig det og etter hvert. Her spilte jeg for det meste en stor ork som gikk rundt og var stor og klubbet ned andre vesener.

Innenfor Warhammer-universet har jeg også en lang historie med Dawn of War, som er litt mer Sci-fi. Gikk mest i orker her også, siden de bare flyr rett på (også er de så søte!). Nå for tiden holder jeg på å bygge en orkehær i Warhammer 40.000. Modeller, altså, små minifigurer som jeg setter sammen og maler for så å utfordre alle andre jeg kjenner med lignende armeer for å finne ut hvem av oss som er best på strategi.

Jeg liker også slåssespill av typen Dead or Alive, Street Fighter og Mortal Kombat. En gang for lenge siden er jeg dessuten sikker på at jeg har spilt Grand Theft Auto.

Blant favorittspillene mine finner du Assassins Creed. Da spesielt de to spillene om Ezio Auditoire da Firenze. Dette er spill der du går rundt og tar hevn over familien din som har blitt drept fordi de konspirerer mot tempelridderne som egentlig er en ond skyggeorganisasjon med grener helt inn til paven som vil ha slutt på kunnskap. Eller noe. Ja, det innebærer dreping. Og løping over hustak. Ja, du er en snikmorder (men du dreper ihvertfall ikke uskyldige, for da straffer spillet deg).

Ja, også pleide jeg å virkelig like skytespillet Golden Eye da jeg var mindre. Også synes jeg Half-Life er ganske kult.

Om jeg skulle gå etter biler, må jeg bare si at Burnout er noe av det morsomste jeg har spilt på den fronten, også er jeg glad i spill der jeg kan kjøre fort.

TV-serier

Her har vi den kategorien der jeg tror jeg har minst å skilte med, så å si.

Jeg liker Chuck. Han er en klønete tilfeldig CIA-agent som reiser verden rundt og redder verden. I serien liker jeg best dama hans, Sarah, som stadig må drepe for å redde både han og verden. En skikkelig femme fatale, altså.

Dexter synes jeg er ganske fascinerende og egentlig helt ok, selv om jeg ikke akkurat henger over hver eneste episode.

…egentlig er jeg ganske uskyldig på TV-fronten. Det er voldelige elementer i det meste, men selv om jeg liker Game of Thrones, tror jeg nok det vil være litt vel absurd å koble inn vold derfra.

Film

Man skal jo ikke kimse av film heller, og selv om jeg liker mye uskyldig her også, er det visse filmer man kan finne på å synes er bekymringsverdige.

American Psycho, for eksempel. Filmen som fikk meg til å like Christian Bale som skuespiller. Av filmer med èn morder har vi også Serial Mom, som er en komedie, men man vet aldri. Ja, også liker jeg From Hell, som handler om Jack the Ripper.

Fight Club er en selvfølgelig klassiker i hylla mi. Her har vi mennesker som vil røske opp i det behagelige samfunnet vi har ved bl.a å sprenge bygninger og sånn. Ja, også denger de hverandre i hemmelige kjellere. Fordi det er befriende.

Oldboy er en utrolig bra film som får det til å vrenge seg inni ganske mange. Andre filmer i kategorien «mye vold» er blant annet True Romance, Natural Born Killers og A Clockwork Orange.

Jeg er veldig glad i å slappe av til actionfilmer. Shoot’Em Up, for eksempel, som har 106 dødsfall på sine 80 minutter. En av dem ganske spektakulært gjort med en gulrot. Ellers har vi jo også Transporter-serien, Mr. and Mrs Smith, Crank, Kick Ass og Smokin Aces.

Om jeg skulle finne på å begå ran, er det sikkert fordi jeg liker både den nye og den gamle versjonen av The Italian Job og fordi jeg koste meg med The Bank Job. Også er The Inside Man en veldig bra film den og.

Mange av filmene jeg liker er filmer der de gode vinner, selv om de må gjøre mye fælt, men om det klikker for meg, vil jeg ikke tro at jeg er den gode i saken?

Bøker

Litteratur er noe som ikke bør glemmes. Jeg har alltid vært glad i å lese, og i tenåra likte jeg spesielt krim. Etter å ha lest meg gjennom Frøken Detektiv gikk det mye i bøker av Agatha Christie og Dick Francis. Sistnevnte med mye krim fre hestemiljøer.

I senere tid har smaken utvidet seg litt, men det er fortsatt voldelige saker å finne i bokhylla mi. Jeg har f.eks lest boka til Fight Club. En bok som forøvrig ga en ganske annen opplevelse enn filmen, men så mener jeg da også at sånt bør kunne oppleves uavhengig av hverandre.

Jeg liker også bøkene skrevet under navnet Abo Rasul om Skandinavisk Misantropi. Disse bøkene er veldig bra, men burde kanskje holdes unna de som er for lettpåvirkelige, som så mye annet.

Jeg holder også 1984 som en av yndlingsbøkene mine. Den er bra skrevet, og gir et syn på et samfunn der alt du gjør blir overvåket, der sensur er sterkt til stede. George Orwell var i det hele tatt en bra forfatter, for jeg liker også Animal Farm.

Skyldplassering

Nå liker jeg riktignok mye de fleste vil anse som ekstremt uskyldig. Jeg liker for eksempel filmer som Eurotrip og Dodgeball. Jeg koser meg med animasjoner som Up, Wall-E, Istid, Den Lille Havfruen, Snehvit og de Syv Dvergene, osv. Jeg synes Marie Antoinette-filmen med Kirsten Dunst. Jeg synes Inception er veldig bra og jeg synes Shutter Island er en veldig spennende thriller.

Av bøker liker jeg også Alice in Wonderland og Through The Looking Glass. Jeg synes The Curious Incident About the Dog in the Nighttime er veldig søt, og lar meg bli bekymret over den stakkars lille gutten med aspbergers som er hovedpersonen. Da jeg var yngre leste jeg også kjærlighetsromanene til Barbara Cartland og alt som kom i posten fra Penny-klubben. Også leser jeg mye bøker av typen Quantum Theory Cannot Hurt You, som er en veldig spennende bok som forklarer kvantefysikk på en forståelig måte. Også liker jeg Ben Goldacres Bad Science, der han tar for seg alternativmedisinen og hvordan den klarer seg opp mot forskning, med greie forklaringer på hvorfor ting virker som det funker før det blir mye verre igjen. Nå for tiden er jeg på tur gjennom en bok skrevet av Kate Fox om engelsk kultur. Watching The English, heter den, og jeg skulle virkelig ønske jeg gadd å lese den før jeg flyttet til England. Den hadde nok spart meg for mye frustrasjon.

I spillhylla mi er det også mye søtt. Det er for eksempel ikke veldig mange som ville trukket en mine til at jeg liker Super Mario. At jeg kjøpte meg en Nintendo 3DS for å spille The Legend of Zelda: Ocarina of Time i ny innpakning er heller ikke veldig bekymringsverdig. Joa, det er elementer av vold der og, men for det meste går du rundt i en tegneserieverden og bruker våpnene du har til å løse visuelle gåter av typen «der er det en knapp jeg ikke kommer til. Hva skjer om jeg skyter den med en pil?» Om du er venn med meg på PSN vil du også se at jeg har spilt gjennom Monkey Island, et spill der slåsskampene innebærer å ha gode nok kommentarer å møte fornærmelsene du får fra de du kjemper mot med. Åjada.

Ja, det er helt greit å ta opp interessene til en person som har forårsaket så mye skade og lidelse. Det er en fin måte å få laget et helt bilde av en person vi har problemer med å forstå. Men å gjøre favorittserie til hovedoppslag på nettavisen din? Kom igjen’a! Også dagen etter dere har publisert sak om at spillere er lei av å bli stigmatisert? Jeg gir meg ende over.

Man kan diskutere til man blir blå i trynet hvorvidt innslag av vold i underholdning er en bra ting eller ikke. Jeg mener nå uansett at dette kommer an på personen som blir eksponert, og at en viss grense på modenhet bør holdes. Det er greit å vente til etter leggetid for unger flest å vise Pulp Fiction på TV. Om du er mor/far/tante/onkel/gavegivende person til en unge som liker dataspill, vit at det tallet som står i hjørnet foran på spillet ikke er et tilfeldig tall. Det er en anbefalt aldersgrense. Om ungen er 11, ikke gi spill det står 18 på. Klart, noen unger er modnere enn andre og enkelte spill med høye aldersgrenser er snillere enn andre med samme grense, men anbefalte aldersgrenser er virkelig en fin pekepinn å gå etter.

Spill, filmer, bøker og annen underholdning er neppe en utløsende årsak til å begå kriminalitet. Joa, det finnes de som drar inspirasjon til måter å begå gjerningen de utfører fra diverse medier, men mest sannsynlig er dette også folk som hadde funnet en annen måte om de ikke hadde sett akkurat hvordan den skurken der gjorde det.

I dag ler de fleste av oss av folk som mener du finner beskjeder fra satan som kommanderer deg til ting dersom du spiller enkelte låter baklengs, men samtidig er vi kjappe med å peke på filmer og spill som både årsak og inspirasjon og dermed et problem uansett. «Hadde han gjort sånn om ikke…»?

Manusforfatterne til The Dark Knight sier det veldig greit gjennom figuren Alfred Pennyworth:

Because some men aren’t looking for anything logical, like money. They can’t be bought, bullied, reasoned or negotiated with. Some men just want to watch the world burn.

Jeg vil gjerne høre hva du har å si om det jeg skriver som, så legg gjerne igjen en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.