svg loader
Jeg har nettopp kommet hjem fra nok en interessant kveld med Girl Geek Dinners. Hele konseptet slår meg hver eneste gang som en slags koselig, intellektuell utstrekning av den relativt gamledagse syklubben, og jeg går derfra hver gang med tusen nye tanker i hodet og på en buzz av “så jeg er ikke unormal jeg heller”. Det er fint å ha en plass der vi teknologiinteresserte berter kan diskutere ting som engasjerer oss. Og det er tydeligvis mye som engasjerer.

Nå, jeg skal ikke snakke for mye om hva som skjedde, hvem som sa hva, osv annet enn at det var en veldig koselig kveld (som vanlig), og at jeg igjen har gått derfra i en fin gladboble av å ha tilbrakt enda en kveld med smarte, interessante jenter av mange forskjellige slag. Selv om vi alle definerer oss som geeks på et nivå (hvorfor ellers skulle vi vært der?), er det tydelige forskjeller på interessefeltene og hvordan vi er geeks. Og det er masse rom til alle. Nå, kveldens tema var “Åpen kildekode, makt og kjønn“. Et tema som kan se ut som om det egentlig er flere termer satt sammen til ei mølje, men som allikevel blir ganske interessant når man begynner å snakke om og tenke over hva det egentlig betyr. Hva er makt? Hvordan relaterer makt til åpen kildekode? Og hva har det der med kjønn å gjøre?

Personlig er jeg litt lei hele greia med å dra kvinnekamp og likestilling inn i alt. Det finnes felter der dette kan være nyttig, men før man begynner med kvotering kan det være en idè å tenke etter hvorfor man vil ha flere kvinner inn i en type stilling. Hva har disse å tilføre? Har vi kvinner noe biologisk oppi hodet vårt som gir ethvert team vi kommer inn i en stor fordel på feltet de driver i? Eller er det heller det at mange av oss har blitt oppdratt til å bli kvinner? Vil ikke en gutt som har blitt oppdratt i bilverkstedet og som plutselig bestemmer seg for å bli systemutvikler også komme med en ny måte å se ting på i forhold til de andre systemutviklerne han møter? Eller hva med en gutt som har blitt oppdratt til å ta seg av det mange vil kalle klassiske kvinneoppgaver? Vi snakker stadig om at “vi trenger flere kvinner i X!” — ja, gjør vi det? Vi får kanskje et bedre utvalgsgrunnlag om vi oppfordrer jenter til å søke seg til mannsdominerte steder, men får vi bedre arbeidere av å kvotere inn damene? Jeg er veldig for å ha et mangfold i alt, men jeg er enda mer opptatt av at vi skal ha kompetente mennesker i rollene de tar. Den beste/mest egnede personen bør få sjansen. Uansett. Det høres kanskje litt naivt ut, men det er nå det jeg mener.

Hele tanken på kvotering er noe som har plaget meg i flere år. I Aftenposten forteller de i dag at ASA selskaper går over til AS for å slippe kravet om 40% kvinner i styret. (Men slapp av, vi er visst også nest best i verden på likestilling).

En annen sak jeg har blitt gjort oppmerksom på i det siste når det gjelder kvotering kommer fra sidene til Arbeiderpartiet. Vår forsvarsminister, Grete Faremo, vil ha flere jenter i førstegangstjenesten. Dette er i prinsippet en veldig fin tanke. Igjen har vi større grunnlag for å velge riktige personer om vi lar flere søke seg til stillinger som det du til slutt vil få i forsvaret (i denne sammenhengen). Jeg er veldig for at alle skal på sesjon. Hadde jeg i det hele tatt hatt peiling på hvordan jeg skulle komme meg dit da jeg gikk på videregående, hadde jeg mest sannsynlig dratt. Nå var dette riktignok tida da jeg trente taekwondo og sånn, men allikevel. Hadde jeg kvalifisert til å komme inn i en interessant avdeling hadde jeg nok vurdert det. Problemet mitt er enkelte av uttalelsene til Faremo, som f.eks denne:

“Vi har behov for mer kvinnekompetanse i Forsvaret, og da må vi ikke legge for eksempel unødvendige strenge fysiske krav som motarbeider dette, sier hun.”

HVORFOR har vi behov for mer kvinnekompetanse i Forsvaret? HVA er det disse kvinnene skal gjøre som rettferdiggjør at vi skal lempe på de fysiske kravene? Hvorfor blir ikke behovet for kvinnekompetanse bedre begrunnet? Eller begrunnet i det hele tatt? Klart det ser bedre ut på papiret å kunne si at “vi er så tøffe at 25% av de som er i førstegangstjenesten er kvinner. Samme gjelder 20% av befalet vårt”, men hva gjør det i praksis? Vi er ikke Israel, og vi har vel strengt tatt ikke behov for å bli som Israel når det gjelder forsvaret vårt heller. Ja, jenter duger til veldig mye, men må vi lempe sånn på kravene for å slippe de inn over alt? Er det ikke bedre å ha fokus på egnethet heller enn på tall? Klart, Faremo presiserer i artikkelen at man kun må ta inn kvalifiserte til førstegangstjenesten, men hva hjelper vel det når vi senker grensen for hva som er kvalifisert? Jeg vil ihvertfall se at de beste er de som skal forsvare meg om russerne, kineserne eller i det hele tatt noen med ønske, vilje og styrke til å angripe Norge kommer. (Og ja, jeg vet vi sikkert ikke hadde klart oss lenge alene mot røkla her.)

Uansett, tilbake til teknologien. Under diskusjonen i kveld  ga jeg uttrykk for noe jeg har ment lenge. Det er ikke viktig om du har pupper eller ikke på internett. Det er ikke alltid en viktig del av identiteten din hvilket kjønn du skriver deg til, og det bør det ikke være heller. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger folk har tatt meg for å være hankjønn her og der. Det kommer ikke fordi jeg vet “hvordan menn uttrykker seg”, for der finnes det like mange svar som det finnes menn. Det kommer fordi jeg setter meg inn i terminologien som blir brukt, kunnskapene som er forventet i miljøet og fordi på enkelte nivåer har jeg kanskje litt stereotypisk guttete interesser. Det betyr ikke at jeg har løst en kode eller at jeg nødvendigvis kommer til å ha et annet syn på ting enn gutter jeg omgir meg med. Jeg kommer til å ha et annet syn på ting enn folk fra en annen bakgrunn og med et annet preferansebilde. Helt enkelt.

Jeg tror ikke vi kommer noen vei med å hevde oss som “kvinner i <insert guttebransje>” før vi slutter å se på oss selv som akkurat det. Vi er individer i en verden full av andre individer. Det er tullete å snakke om at “han tenker som ei jente” eller “hun er like god som menn i faget sitt” eller “jeg tenker ikke på vennene mine av motsatt kjønn som om de er av motsatt kjønn”. Det fører deg ikke fremover. Først når vi lar kjønn være et ikke-tema i det at vi ikke gjør et poeng ut av det kan vi komme ut av denne store kvoteringsgrøfta. Slutt med å rekruttere jenter til alt mulig. Hva med å rekruttere mennesker med et interessefelt man ikke ser mye av i feltet du rekrutterer til? Nå DER har du nye perspektiver.

(Sjeldent jeg takker her, men nå har jeg faktisk veldig lyst til å takke Javadama for å holde et foredrag som satt tankene mine såpass mye i spinn — du er bra!)

Comments (16)

  1. Blogget litt etter #GGDO i går om å dra kvinner inn i absolutt alt. Er det virkelig så kult? http://bit.ly/atPfLZ

  2. RT @nakrissimo: Blogget litt etter #GGDO i går om å dra kvinner inn i absolutt alt. Er det virkelig så kult? http://bit.ly/atPfLZ

  3. RT @nakrissimo: Blogget litt etter #GGDO i går om å dra kvinner inn i absolutt alt. Er det virkelig så kult? http://bit.ly/atPfLZ

  4. Rekruter mennesker med spesielt kompetanse – ikke kvinne- eller mannekompetanse, sier @nakrissimo: http://ht.ly/2Tbgo

  5. "Slutt med å rekruttere jenter til alt mulig," skriver @nakrissimo http://bit.ly/acZHMB Enig!

  6. RT @nakrissimo: Blogget litt etter #GGDO i går om å dra kvinner inn i absolutt alt. Er det virkelig så kult? http://bit.ly/atPfLZ

  7. Er det ikke bedre å ha fokus på egnethet heller enn på tall? http://trunc.it/but5w godt skrevet av @nakrissimo

  8. RT @nakrissimo: Blogget litt etter #GGDO i går om å dra kvinner inn i absolutt alt. Er det virkelig så kult? http://bit.ly/atPfLZ

  9. RT @nakrissimo: Blogget litt etter #GGDO i går om å dra kvinner inn i absolutt alt. Er det virkelig så kult? http://bit.ly/atPfLZ

  10. Enig! RT @nakrissimo: Blogget litt etter #GGDO i går om å dra kvinner inn i absolutt alt. Er det virkelig så kult? http://bit.ly/atPfLZ

  11. […] ”Først når vi lar kjønn være et ikke-tema i det at vi ikke gjør et poeng ut av det kan vi komme ut av denne store kvoteringsgrøfta. Slutt med å rekruttere jenter til alt mulig. Hva med å rekruttere mennesker med et interessefelt man ikke ser mye av i feltet du rekrutterer til? Nå DER har du nye perspektiver.” […]

  12. Hei!

    Dette var et veldig godt innlegg og jeg liker argumentene dine.

    Synes det er viktig å stille spørsmål om hvorfor man trenger kvinnekompetanse, hva i all verden ER kvinnekompetanse? Jeg utelukker ikke at kvinnekompetanse finnes, ei heller at deler av næringslivet kan tjene på å inkorporere dette i sine organisasjon. Womanomics er jo en retning innen økonomi som peker på at nettopp kvinnelige egenskaper (sic!) er verdifulle styringsferdigheter i bedrifter. Studier etter finanskrisen viser at bedrifter der kvinner var premissleverandører, klarte seg bedre. (Har navnet på boken i hodet til en venninne, kan ringe henne hvis du er interessert)

    Et annet argument, du også var inne på, er at man ikke er tjent med at visse segmenter i næringslivet kun befolkes av en homogen gruppe premissleverandører. Men her har vi som du sier mange verdifulle variabler man kunne tjene på å utforske, som bilmekanikerens perspektiver i IT-bransjen. Kvinneandelen er uansett en så stor andel av befolkningen – og vi må nok innse at det er noen mekanismer som ikke tjener til vår fordel. Det er viktig samtidig å stille spørsmål til hvorfor vi er marginalisert i arbeidslivet. Hva kan vi gjøre for å reflektere bedre over dette? Gutteaktig stereotypiske interesser? Kanskje det for en Nakrissimo er ti jenter som gjerne skulle kunne, men ikke tar risikoen for å forsøke seg på et felt, der de ikke har noen støttepunkter? I venner, familie, klassekamerater? Er det lettere for gutter å finne frem til fagfeller? Hvorfor? Synes girlgeekdinners, dametweetup osv er kule tiltak. Du beskriver grunnene godt i innlegget synes jeg.

    Rollemodeller er et argument som taler for kvotering – Jeg tror de fleste av oss vurderer hva som er mulig å oppnå ut ifra hva personer rundt oss, som vi identifiserer oss med, har oppnådd. Hvorfor er kvinner så profilerte innen genteknologi, for eksempel? Hvorfor har vi så mange fremtredende kvinner akkurat her? De kvinnelige pionerene selv peker på “the founding father”-effekt. Vi ser at dette er et felt det er mulig for kvinner å hevde seg – ergo er return of investment litt safere. Vi identifiserer effektivt mulige livsløp, på livets landevei, tror jeg. Kjønn og etnisitet er koder som kajpt setter sitt preg på den demografiske sammensettingen i en bransje.

    Kultur og kunnskap har en tendens til å konsentreres på en kjerne individer som lett lar seg identifisere. Follow the leader – og ledere har en lei tendens til å velge følgere som er like seg selv. Mest effektivt, kanskje. Men kanskje uheldig, dersom man ønsker et samfunn der muligheter er jevnt fordelt og ikke all kapital samles på ett sted. Derfor synes jeg det er viktig å forsøke å bryte opp mekanismer som gjør at slike mønstre sementeres.

    Jeg vet ikke om dette var veldig tydelig – eller overbevisende 😉 et lite forsøk på forsvaring av kvotering.

    1. @Kvinnekongen, Det her tok virkelig lengre tid å svare på enn jeg tenkte. Får skylde på nedetid fra webhotellet mitt sin side og sykdom fra min egen. Men her kommer det ihvertfall! Bedre sent enn aldri!

      Jeg tror vi i bunn og grunn er enige i en del punkter, men at det kanskje er løsningen på problemene vi ser vi ikke klikker helt på (vil forresten gjerne ha navnet på boka du snakker om! Ny info=bra for meg!)

      Ideelt sett hadde selvfølgelig ikke kvinnene vært redde for å stå på og følge drømmene sine. Det finnes også flere eksempler som går uredde frem og lykkes. Kjempebra!

      Og det ER lettere å hoppe inn i opptrådde stier. Man går gjerne dit man får minst motstand (og dette gjelder ikke bare mennesker, jeg lærte om fenomenet i mattetimene og det jeg hadde av fysikk/naturfag). Om man i tillegg stadig får høre uttrykk som “du som kvinne” og “kvinnelig ” osv er jeg ikke helt sikker på hvor godt jeg synes dette gagner.

      Det er litt interessant å tenke på “kvinnelig språk” og “kvinnelig kompetanse” og sånn. Veldig mange er enige i at “sånn er det bare”, selv om man ikke helt klarer å peke på hva det er man snakker om. Og det er ikke til å komme unna at kvinner biologisk sett gjerne kan ha andre behov enn menn. I tillegg kommer kulturelle behov som vi har blitt tillært i mange sammenhenger at kvinner må ha. Som f.eks at kvinnen skal være hjemme når barnet er sykt samt sminke og pene klær (for å være litt flåsete). Vi skal også gjerne være mer følsomme, flinkere til å se helheten, og genier på multitasking. Skal være, altså, vi er nødvendigvis ikke alt dette.

      Mye av det kvinner står for kan være nyttige saker for en bedrift å ha, men er det nødvendigvis sånn at kvinner automatisk bringer dette med seg? Den tankegangen minner meg litt om ungjenter som lærer seg at homofile er glade i shopping og har utmerket smak hva mote angår, og dermed blir superglade når de får seg en homofill venn (hvem bryr seg om at han er en av de som trives med stereotype gutteaktiviteter? Han er jo fabulously gay!).

      Nei, jeg tror heller på å jobbe langsiktig med å pirre interessen for guttetunge fagfelter blant jenter tidlig. La jentene i ung alder få en arena der de kan lære og leke med ting som gutter typisk gjør på egen hånd. La de få lov til å prøve og feile mens de enda er i grunnskolen og stimuler interesse for å få de inn i det de fleste ser på som tunge og kjedelige fag på videregående.

      Kvotering ser jeg på noe som hjelper akkurat nå. Men er det akkurat nå som er viktigst? Man kan gjerne oppfordre kvinner til å søke, synes jeg, men kvoteringsgrunnlaget burde ikke komme først i bestemmelsesprosessen. Den burde heller komme til sist, om man først nærmest må trekke lodd.

  13. Er kvotering virkelig så bra? http://j.mp/clrIpU #tmdeler

  14. Jeg syns i utgangspunktet ikke argumentet med “kvinnekompetanse” er så viktig eller relevant. Der tror jeg du har et poeng med at det har mer å gjøre med ens personlige bakgrunn. Jeg syns det viktigste i forhold til kvotering er å motvirke irrasjonell diskriminering.

    Det jeg mener med dette er at når en gruppe, en bransje, en industri, et styre etc. er dominert av menn, så blir det vanskeligere for kvinner å komme inn i dette miljøet. Når menn velger nye ansatte og nye styremedlemmer, så velger de menn. Det blir en mannsdominanse som fungerer *selvforsterkende*. Da syns jeg ikke det holder å bare sitte og late som om denne effekten ikke eksisterer, og at det blir likestilling om vi later som om dette ikke skjer. For det blir det ikke.

    Kvotering er et nødvendig virkemiddel, fordi det motvirker slike selvforsterkende effekter, og det motvirker sterk dominans. Der hvor kvinner og menn er likestilte og mer likt representert (ikke nødvendigvis HELT likt representert!) vil også *kjønn* som faktor i utvelgelsesprosessen forsvinne. Det betyr altså også at *kompetanse* blir en viktigere faktor.

    Det er nå mine fem centimos om kjønnskvotering. Så syns jeg også man skal være fleksibel i forhold til praksisen med kjønnskvotering. Det er ikke alltid man må følge det 100%, noen ganger fungerer det imot sin hensikt. Men i de fleste tilfeller er kjønnskvotering nødvendig for at *kompetanse* skal bli et kriterie som ikke påvirkes av kjønn.

    1. @ThomasLG, Dette har (igjen) tatt en del lengre tid enn planlagt å svare på. Mest fordi du har satt i gang en lang tankeprosess inni hodet mitt, og litt fordi jeg plutselig står oppi en situasjon der jeg faktisk måtte ta en time-out og tenke over hele kvoteringsopplegget på en litt annen måte. Begge to gjør at hele kvoteringsopplegget viser seg å ha enda flere gråtoner enn jeg først antok, selv om det ca alltid høres ut som om det er tilnærmet svart/hvitt. Ja, for det er jo lettere å tenke på ting som enten riktig eller ikke, sant?

      I visse situasjoner er kvotering riktig. Her må det nesten påpekes at jeg ikke sier sånt fordi i visse situasjoner gavner det meg direkte. Jeg vil uansett vite at dersom jeg blir utvalgt til noe, er det først og fremst pga min kompetanse på det jeg blir utvalgt til.

      Da jeg studerte fikk jeg ofte høre om dette “glasstaket” som mange jenter vil oppleve å få se i løpet av sin karriere. Et fiktivt tak som sperrer en fra å nå uante høyder. Et tak som holder kvinnene lavere nede på stigen. Og i enkelte sammenhenger er samfunnet vårt bygd slik at det er lett å legge dette glasstaket. Enten fordi man har et selvforsterkende mannsdominert miljø, eller fordi kvinnene som kan komme inn i gruppen over glasstaket rett og slett ikke tror de kan bryte gjennom. “Jeg er jo bare en kvinne” eller “de tviler sikkert på kompetansen min og nekter meg inn uansett” og lignende tanker er jo ganske lette å tenke.

      Uansett mener jeg fortsatt at det i utgangspunktet er viktigere å oppfordre menn til å søke på såkalte kvinneyrker og damer til å søke seg til såkalte manneyrker. Det kan ta en stund å komme dit, og det vil kreve en del jobb fra ganske mange fra ganske tidlig i oppveksten for den enkelte, men det er mulig på sikt. Jo flere gode søknader til en stilling fra mindretallskjønnet, desto større sjanse burde det være for at noen fra den gruppen viser seg å være riktig, ikke sant?

      Man burde uansett ha en klar tanke bak hvorfor en gjør det når man trekker frem kvoteringskortet. “Vi må ansette kvinner fordi, øhh, kvinnekompetanse er bra, det vet da alle!” er ikke bra nok. Der vil jeg heller vite hva kvinnekompetanse er.

Jeg vil gjerne høre hva du har å si om det jeg skriver som, så legg gjerne igjen en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: