Det er ingen hemmelighet at jeg liker spill, og er interessert i å spille for opplevelsens skyld, heller enn kun det å spille. En serie som har truffet meg akkurat der det gjelder her, spesielt med de to siste utgavene, er Assassins Creed. Dette er en serie som blander actionfylt fiksjon med historiske hendelser og personer (og steder).
Fra flere hold kommer tegn på at mye av historien vi ser i spillene er korrekt. Greit nok, så har kanskje ikke Autitorefamilien fra Assassins Creed 2 og Assassins Creed: Brotherhood neppe eksistert, og hvorvidt DaVinci skapte mange våpen og andre saker for snikmordere er i beste fall noe vi neppe får høre om med det første, men dette er kun krydder i et stort teppe av Italias historie.
Det som virkelig slår meg, er at når jeg har rolige passasjer i spillet og trenger en pause, bruker jeg ofte den til å sjekke ut personer som dukker opp, bygninger jeg har sett, ting som har skjedd, osv. Dette er en reaksjon jeg sjeldent har fått fra å se filmer eller serier, men nå har jeg faktisk lyst til å lære mer historie.
Da jeg gikk på skolen, ble filmer til stadighet dratt inn i undervisningen. Vi så Prinsen av Egypt i kristendomstimene, vi så American History X i samfunnsfagtimene, vi så diverse fjernsynsteater i norsktimene, og dette er bare eksemplene jeg kommer på ut av det blå. Men hva med å dra inn noe elevene blir dratt inn i? Og hvordan kan dette gjøres forsvarlig?
Her må jeg bare takke @monografi på twitter, for å ha delt denne perlen av en video. Magnus Sandberg (lærer på Stovner, om jeg ikke tolker tittelen på videoen feil) har dratt inn nettopp Assassins Creed 2 i historieundervisningen og funnet ut en måte elevene kan lære av å spille på. Veldig bra initiativ, og jeg gleder meg til å se flere gode eksempler på bruk av kommersielle spill på denne måten.
Om du vil lese mer om akkurat denne saken, vil jeg anbefale et blogginlegg hos KNIRK om videoen.
Kan bekrefte dette. Besøkte Firenze og Venezia i sommerferien, og 16 åringen var faktisk nesten irriterende interessert i historien og arkitekturen i byene pga dette spillet. Spesielt mye omtale fra min sønn fikk Medici familien i Firenze, og han visste overraskende mye.
Har hørt flere slike tilfeller, og synes det er kjempebra! En ting virkelig løfter disse spillene er databasen den lar deg bygge mens du spiller. I denne kommer det opp artikler om de kjente landemerkene og personene og andre saker som du støter på underveis, og med litt interesse er det lett å bli så opphengt at man bare må gå videre og bruke ekstra tid bare på å lese seg opp på historie rundt.
Jeg håper dere hadde en fin tur til Italia, og at sønnen din fikk litt mer ut av å faktisk se områdene han har spilt gjennom. Får veldig lyst til å ta en sånn tur selv, etter å ha spilt Assassins Creed 2 og Brotherhood (vel, mer enn jeg hadde før, Italia har alltid vært spennende i mine øyne).
Hei!
Jeg så denne samme twitteren og laget en bloggpost om det jeg også:
http://nakri.co.uk/ord/spill/assassins-creed-i-skolen
Morsomme greier egentlig…
Flott bloggpost! Så hyggelig å få skryt for undervisningsopplegget mitt 🙂
Læringspotensialet i spill som dette er jo åpenbart. Jeg har har gjennomført opplegget to ganger, og har enda ikke hatt en eneste negativ reaksjon fra elever (noe jeg egentlig ventet. Når man gjør noe uvanlig er det alltid en eller annen som synes det er enten kjedelig eller useriøst). Det styrker meg i troen på at kommersielle spill har en plass i skolen.
@magnushs, Man må jo skryte av bra ting!
Ei venninne av meg (Oda Rygh) på Facebook kom med en god oppsummering av hele saken:
Eksempler som det her gjør at jeg blir mer nysgjerrig på hvilke andre fag som kan ha bruk av hvilke typer spill. Det er et spennende felt å følge med på!